Tilrettelegging i barnehage

Nedsatt funksjonsevne betyr tap av, skade på eller avvik i en av kroppens fysiske, psykiske og/eller kognitive funksjoner. Funksjonsnedsettelsen må være varig.

Ikke alle barn med nedsatt funksjonsevne har rett til tilrettelegging. Behovet for tilrettelegging vurderes ut fra barnets omgivelser i barnehagen. Målet er at alle barn skal kunne gå i barnehage og ha nytte av det, med likeverdige utviklings- og aktivitetsmuligheter.

I Nordkapp kommune er det barnehagestyrer som har ansvaret for å vurdere behovet og fatte vedtak om tilrettelegging. Barnehagemyndigheten godkjenner vedtaket.

Kommunen trenger dokumentasjon fra for eksempel lege, PPT, barnevern, fysioterapeut, ergoterapeut eller sykehus for å vurdere om barnet har en varig funksjonsnedsettelse.

I Nordkapp kommune ønsker vi at foreldre og barnehage samarbeider om å søke kommunen om tilrettelegging.

Det er ofte barnehagen som identifiserer behovet og tar kontakt med foreldre for å drøfte saken. I de sakene der foreldre ser et behov, må saken uansett drøftes med barnehagen fordi en søknad om tilrettelegging alltid er en søknad knyttet til barnets behov for tilrettelegging i den barnehagen barnet går i.

Det vanligste tiltaket for tilrettelegging er å styrke bemanningen i barnehagen. Det vil stå i vedtaket hva den ekstra bemanningen skal brukes til.

Vedtak om tilrettelegging gjelder for ett barnehageår om gangen, men kan også være for en kortere periode.

Behovet for tilrettelegging vurderes minst to ganger i løpet av barnehageåret. Det er barnehagen sammen med foreldre som skal vurdere om tiltak har virket i tråd med barnets behov. 

Videre skal det vurderes om barnet har de samme behovene som når vedtaket ble fattet eller om behovene er redusert.