Elevtallsprognosene viser at skolen vil ha 2 klasser på hvert årstrinn fra 5. til 10. klasse i overskuelig framtid. Det er likevel relativt små klasser - vanligvis 18-20 elever pr klasse på ungdomstrinnet. Noen årskull gir 25 elever i klassen, men det forekommer like ofte årskull med 15-16 elever pr klasse.

For tiden foregår det et forsøk der de to klassene på 9. trinnet - 42 elever- samkjøres. Et team med 4 lærere (ca 3 årsverk) har ansvar for denne elevgruppa. Hver av disse 4 lærerne er veileder for 10-12 elever. Det gjennomføres elevsamtale med hver elev en gang pr uke der veileder og elev diskuterer ulike ting i elevens skolehverdag og setter opp individuell arbeideplan for eleven for neste uke. Noe felles stoff kan gjennomgås samlet for hele elevgruppa - 42 stk. - korte økter. Ellers arbeider elevene gruppevis eller individuelt i lengere arbeidsøkter.

Nye Honningsvåg skole tilrettelegger for en slik arbeidsform, men kan også fleksibelt tilpasses for andre arbeidsformer.
For eksempel får de 6 klassene på u-trinnet 3 store rom på ca 85 kvadratmeter, tilsvarende på mellomtrinnet. Rommene som på tegningen er kalt studio, gir mulighet for å samle alle elevene på klassetrinnet. Tilknyttet hvert av de store rommene er det 2 grupperom med plass til 12- 15 elever. De store rommene kan deles av fleksibelt med reoler på hjul og løse halv-vegger som i et kontorlandskap.
I tillegg er det til bruk for hele skolen et auditorium med plass til 90 mennesker, elevkantine og relativt små spesialrom for naturfag, skolekjøkken og kunst og håndverk. Skolekjøkkenet er lagt inntil elevkantina.
Planutvalget forestiller seg at aktiviteter som krever spesialrom blir organisert mer som stasjonsundervisning - grupper av elever kommer til f.eks naturfaglaben og får gjort sine forsøk. Skolen skal kunne organiseres fleksibelt utfra hva slags spesiell kompetanse som finnes blant lærerne, og utfra hva slags aktiviteter som gjennomføres. På dette området er det innhentet verdifulle erfaringer fra Hå kommune i Rogaland. Skolen vil arbeide videre med utvikling på dette området.

Mer selvstendig arbeid for elevene vil sannsynligvis frigjøre lærerressurser. Lærerne kan bruke mer tid til de elevene som trenger mest veiledning. Dette har allerede vist seg i forsøket på 9. trinnet. Teamet der har mindre behov for vikar enn man hadde tidligere. Tilpasset opplæring for elever med spesielle behov kan gjennomføres, og behovet for ekstra lærertimer til spesialundervisning synes å bli redusert.